Aura Consulting

«Å kaste seg ut på ope hav»

Legg igjen en kommentar

IMG_3580DSCN1150

Dette er historia om da eg gjorde det.

Og dette er fjerde bloggen til Aura Consulting.

Dette er ikkje historia om da eg etablerte firmaet. Den kjem seinare.

Men det er historia om å vere på leit. blanda med flaks eller sjebne – og historia om å våge å gå for det du trur på!

Eg hadde i mange år vore spesiellt interessert i kvifor det var så lite fokus på bedriftskultur i endringsprosessar.

I mi tid som leiar, såg eg at du kan endre modellar og strukturar så mykje du berre vil. Men folka som er der, vil gjerne oppføre seg som før. Og det er slik folk oppfører seg, kulturen er eit uttrykk for.

På min heimeside er der søkeord. Det betyr at når folk f.eks googlar bedriftskultur, så er heimesida mi, eit av altenativa dei får opp.

Ein dag i 2006 var eg inne og googla, for å sjå kor i augefallande heimesida var, i høve til andre treff på bedriftskultur.

Der fekk eit plutseleg opp eit treff som heitte Bedriftskulturstudium i Tromsø!

Det var ope for folk i Troms og Finnmark. Og var eit samarbeid mellom Høgskulen i Tromsø, Tromsø Næringsforening og Sparebank 1 Nord Norge.

Eg ringde opp og spurde om det var mulig å sende ein søknad.

Så kom eg altså inn! Som einaste «søring»!

Da kom alle «men»a. Korleis skulle eg finansiere dette? Ein gong i måneden til Tromsø? Eg kjende ingen der. Korleis skulle dette gå? Skulle eg våge?

Lang historie  – litt kortare 17.januar 2007, dagen før studiet starta, arrangerte eg mitt første LØFT kurs i Tromsø. 63 deltakarar! Det finansierte resten av studiet!

Det beste av alt; på dette studiet møtte eg 20 andre leiarar – som til liks med meg var unikt opptekne av bedriftskulturens betydning i endringsprosessar!

Kva gong vi hadde samling, hadde vi også sosial samling. Og etter at studiet var over, fortsette vi og møtast som nettverk.

Dette spranget mot nord – har blitt mitt største sprang til utvikling og glede! Ikkje ein einaste gong har eg blitt omtalt som «søring» – eg har blitt teken imot som ein av deira eigne frå dag I.

Da eg arrangerte den første nasjonale Bedriftskulturkonferansen i 2010, så kom dei til Molde.

Eg har fått enorme gevinstar ved å kaste meg ut på ope hav i 2007. Eg har verkeleg fått sett betydninga av gode nettverk. Eg har pga av dette nettverket fått innpass til markedet i Troms og Finnmark. Eg har fått set meir av desse fylka, enn eg nokon gong kunne ha drøymt om! Eg har møtt eit folk eg kjenner meg totalt på bølgelengde med. Og eg har fått ein heiagjeng som «står han av».

Men mitt i dette kullet mitt, var det eit menneske som skulle kome til å bety meir enn dei andre. Som er ein nettverksbyggar og døropnar av rang. Hanne Sofie Roaldsen.

På grunn av henne har eg kome med på eit Barents samarbeid som kvinnelege leiarar. Eg har kome til Murmansk. Til Senja. Til Svalbard. Og eg har møtt, blitt begeistra og fått kontakter og vener for alltid i nord.

Dette har gitt meg nye muligheiter. Og ny sjanse til å kaste seg ut på ope hav.

I 2014 starta eg base for Aura Consulting i Tromsø. På min faste base Thon Polar Hotel, og hos direktør Aid.

Og til hausten skal eg igong med å lære russisk. For eg vil inn i det markedet med LØFT.

Ingenting av dette hadde skjedd.

Om eg ikkje kasta med ut på ope hav i slutten av 2006, og våga og tru at eg skulle få det til.

Sidan eg starta som sosialsjef i 1988, har det vore viktig for meg å bygge opp mot og sjølvtillitt hos medarbeidarar og motakarar av våre tenester.

Dess meir erfaring eg får, dess meir kan eg stille spørsmålet: «Kva er det verste som kan skje?».

I mange år har eg også brukt visualisering, og dette med å sette ting i perspektiv.

Men eg har ikkje gjort det så tydele som Erik Bertram Larsen gjer det i boka si»Bli best». Han seier nemleg; «sett livet ditt i perspektiv med døden».

Det betyr; tenk om dette var den einaste sjansen du fekk ttil å gjere det du grudde deg til. F.eks halde tale i konfirmasjonen til son din.

Ville du da ha sett annleis på det?

I dagens jobb møter eg mange som grur seg for ting. Eg trur mange er opptekne av at det dei skal gjer, må verte perfekt.

Og eg ser mange som er så redd for å feile, eller å oppleve manglande mestring, at dei la vere.

Den løysingsfokuserte tilnærminga seier, av og til er godt nok, godt nok. Og dersom du bommar, eller det ikkje gjekk akkurat som du hadde tenkt. Du har prøvd. Og du har lært noko.

Livet er altfor kort.

Våg deg ut på.

.DSCN1825

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s