Aura Consulting

Jul aleine

8 kommentarer

80427477_507799003161492_7627116135279755264_n

Eg har fått ein ny ven dette året. Forholdet har blitt sterkare utover hausten. Han heiter naturen.

Han står ofte opp før meg.  Og når eg er oppe – er han allereie fargerik og opplagt.

No utover hausten har eg så vidt merka han om morgonen. Han har gitt meg månelyse morgonar, eller ein blå eller rosa tone i det fjerne.

Han er ikkje lett og forstå seg på. Der er vi heilt like. Han skiftar stadig utsjånad – og likar og pynte seg. Når eg tek laurdagskjolen på – kan han riste vekke alle skyene – slik at sola skin på meg i solnedgongstolen. Eg reknar med at neste år når vi vert meir kjent – vil han forstå at eg ynskjer laurdagskveldane mørke. Gjerne med mykje regn. Da passar raudvin. Og da passar ettertanke.

Når eg reiser rundt – er han alltid med. Han kan overraske med å vise seg for meg fleire mil oppi lufta. Så når eg kikar ut frå SAS eller Norwegian(helst SAS) – gnistrar han til med raud sol. Eller når eg har fordjupa meg nedi ein krim på same fly – så vil han ha merksemd og selskap. Han skin så sterkt at det er uråd å lese.

Han gjer meg glad. Han gjer meg så vanvittig glad. Eg gir meg på eit vis litt over. For det er så sterkt. Og ha ein slik følgesven.

Eg går inn i mi 5te jul aleine. Det er fem år sidan eg skreiv bloggen «May Christmas not come this year».

Sjølv om eg skal feire jula aleine – så er det heilt annleis dette året.

Eg innser at vi har alle vårt. Det har eg vel eigentleg alltid visst  men dette året har det vore tydeleg. Det er mange måtar å feire jul på. Og som er tidlegare har skreve, det er ikkje sikkert at storfamilie jula er det einaste saliggjerande.

Mange veit at eg jaktar framgongar. I jobb, i politikk og privat.

Det er ein stor framgong for meg å glede meg til jul – som aleine.

Det er ikkje låkt når folk seier god jul til meg. Denne jula seier eg det gjerne sjølv.

For meg betyr ikkje dette at livet har gått vidare. At det var berre å ta seg saman.

For meg betyr det at livet har blitt noko anna. Og no kan eg trivast med slik det har blitt.

Og det som er – kan endrast. Det gir også grunn til optimisme!

Største grunnen til at eg kan glede meg, er at son min er hjå si farsfamilie – og det er flott for han og dei.

Den andre grunnen er at eg er frisk.

Den tredje grunnen er at eg har så mykje å vere takksam for.

Og eg har så mange å vere takksame FOR.♥

Det har også stor betydning at eg har stor arbeidslyst og arbeidsglede.

Og at eg finn så mykje godt i fellesskap – og det å kunne gjere noko for andre.

Det å ha ei hensikt – at nokon treng deg – forsterkar mi glede.

Eg har nokre naboar på over 80 år. Dei er vakre som nokre nyutsprugne roser. Og dei held ei hand kring meg. Berre siste veka no, så har dei «bore i meg» gommegraut, havrekjeks, tørrvafler, sildesalat, sirupsnippar og meir. Det er så fint forseggjort. Det er hjartevarme bak handlingane deira. Og det betyr mykje for meg.

No har eg fått lys i juletreet. Og eg nynna for meg sjølv  og mintest far og meg når vi pynta treet da eg var lita. Sjølvsagt lisjejulaftan kveld. Eg har framleis noko av julepyntet dei skaffa seg som nygifte i -46.

Imorgon tidleg skal eg ringe eine barndomsvenninna mi. Da vi var små, var det fast prosedyre at eg gjekk ned til dei julaftan morgon. For da pynta dei treet. Mora kom med serinakaker, og faren spela Jussi Bjørling.

Til alle som les det eg skriv; finn deg uansett kva du står i – ein liten flik av tid for deg sjølv denne jula.

 

EKTE RO

» For lenge siden utlyste kongen i et land langt borte en konkurranse. Den kunstneren som klarte å male et bilde som forestilte ekte ro, skulle få en generøs belønning.

De neste månedene strømmet bidragene inn. Etter at Kongen lenge og vel hadde studert bildene, stod valget til slutt mellom to stykker.

Det første var et svært vakkert maleri av et fjell ved en innsjø. De høye fjellene med snø på toppen utgjorde en vakker kontrast til den dypblå himmelen. Fjell og trær ble speilet krystallklart på den blanke vannoverflaten. Kongen likte bildet godt, men det var ikke en opplagt vinner.

Det andre maleriet var helt ulikt det første. Det forestilte en brusende foss, der vannet styrtet nedover en fjellside. Himmelen var dekket av mørke skyer, som gav inntrykk av at eg uvær var på vei. Men den som så ekstra nøye på bildet, oppdaget at rett ved siden av vannmassene som styrtet ned, på en hylle som stakk ut fra fjellveggen, hadde maleren malt en fugl i sitt rede. Fuglen lå trygg, på tross av bulderet den var omgitt av.

«Dette maleriet vinner», sa Kongen til slutt. «For ekte ro er ikke fravær av storm. Ekte ro er å finne fred midt i stormen.»

 

Frå boka Løpet er aldri kjørt

 

 

 

 

 

8 tanker om “Jul aleine

  1. Du Audhild, du Audhild. Du gir av deg selv og formidler tanker til ettertanke! God jul!🥰

    Liker

  2. God jul til deg Audhild! Du får finne den ultimate roen i stormen. Det trengst også i politikken – rett som det er ! 😀🤶

    Liker

  3. Nydelig Audhild!
    Fortsatt god jul!

    Liker

  4. En stor juleklem til deg Audhild og godt nytt år. Lykke til som varaordfører på barndomsøya mi. Du har stadig mye lære oss alle❤️

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s