Aura Consulting


Legg igjen en kommentar

Kongstanken

Kongstanken

For fleire år sidan var eg på eit foredrag i Tromsø.

Han var ein historiefortellar. Han tok oss tilbake til da Norge fekk sin første Konge.

Kort gjenfortalt så hadde vi to kandidatar. Ein som tok for gitt at han vart det, pga rikdom og anseelse. Og ein som hadde visjon for det nye landet, men var fattig.

Han med rikdom vart valgt. Og det gjekk ikkje bra. Han gjekk til han med visjonen og lurde på kvifor han ville bli Konge. Han sa at han hadde ein tanke og ein plan om korleis han skulle samle Norge til eit rike…..

Det er akkurat her.

Akkurat her ser foredragshaldaren ut over salen og spør:

» Kvifor passar DU så godt til å vere leiar?

Og kvifor i all verda skal andre la seg leie av deg?»

Vi som sat i salen såg bort og ned. Mange ønska seg vekk.

Og eg tok lærdom.

Eg tok i bruk historia om Kongstanken som veileder.

I mange år hadde eg spurt meg sjølv om kvifor er var leiar. I mi leiarutdanning vart eg i 1 år vurdert av mine overordna/sideordna og «underordna». I ei veke skulle mi gruppe i utdanninga, gi meg desse tilbakemeldingane. Og eg skulle lytte.

I år er dette 30 år sidan. Dette er blogg nr 57 til Aura Consulting.

Og eg har heldt fram å spørre meg sjølv.

Så starta eg altså å spørre andre.

Har du lest Kongs-emnerne av Henrik Ibsen?

Da vil du kjenne att historia.

Aftenposten i 2006 skriv at Ibsen lærer oss noko om ledelse.

Anita Krohn Traaseth, ex Innovasjon Norge direktør – seier til meg at ho har tatt eit djupdykk i Ibsen, gått i teateret – fordi han lærer henne om leiing.

Ibsen snakkar om menneske når han snakkar leiing. Mennesket avkledd rollen og formalitetar.

«Tenk noe så ubehagelig. Slikt gjør man da ikke. Ibsens helteskikkelser kjennetegnes av et eksistensielt kall. De gjør ikke det de gjør fordi rollen deres eller omgivelsene deres krever at de skal handle slik. Nei, de har en sterkere sak. Et indre anliggende. Noe står de for. De tar ut et potensial som definerer dem som mennesker. De eier kraft og mot til noe bedre. Nora forlater lerkefugltilværelsen, Catilina reiser seg mot Senatet. Ibsens helter nøyer seg ikke med gamle, gode og anerkjente tanker. De vil overskride og vinne seg selv. To menn kjemper om kongemakten. To kandidater i reality-serien «Kongsemnerne» vil være administrerende direktør: Håkon og Skule. En ond programleder forkledd som biskop prøver forgjeves å holde spenningen ved like. Men utfallet er gitt og seierherren kåret. Den ene kandidaten vil tape, til tross for strålende CV og imponerende erfaring. Skule er siviløkonom med MBA fra IMD. Han har vært strategidirektør i Hydro og økonomidirektør i Nordea. I yngre dager tjenestegjorde han i McKinsey, og i eldre dager fullførte han botsøvelser på Solstrand.

Har noe annet

Men konge blir han ikke. For Håkon har noe Skule ikke har. Kan ikke et kongsemne ta kongsgjerningen på seg som han tar kongskåpen på? undrer Skule. Men Ibsen svarer nei. Håkon har en kongstanke, en idé om hvorfor han vil lede. En idé knyttet til ham selv, sin forståelse av seg selv og til ønsket om å bli konge.

Han har et livsverk han vil leve for. Kongstanke – et ord skapt av Ibsen og en sterk fordring for ledere.

Blir da Ibsen nok en talsmann for store personer med store tanker? Nei, Ibsen graver dypere og treffer det dypt menneskelige i ledelse. Hvorfor vil du være leder? Det er det verste spørsmålet ledere kan få. Egne ambisjoner og karrièreplaner faller (litt) uheldig ut som svaralternativer.»

Psykolog Steinar Bjartveit i Aftenposten

Temaer farger det ibsenske ordet «kongstanke»:

«For det første er kongstanken eksistensielt forankret. Den er forbundet med personens forståelse av seg selv. Du gjør det fordi det er rett å gjøre, fordi du tror på det. Å ikke gjøre det ville være et svik mot deg selv. Derfor duger ikke slagord som «Because you deserve it»

Det andre tema hos Ibsen er kongstankens handlingsorientering. Tenke det; ønske det; ville det med; men gjøre det! Ibsen bruker mye tid på menneskets feighet, og han elsker å blottstille vår manglende handlekraft. Peer Gynt er sjarmerende i sine drømmer, men stakkarslig i sine unndragelser.

For selv om kongstanken er knyttet til lederen som person, så må kongstanken strekke seg utover lederen selv og være noe større enn personen. Den må skape mening for flere enn lederen selv.»

Frå Ibsen til Tromsø igjen.

Han snakka om kvifor vert vi leiarar?

Leadership by accident. Ja, han snakka faktisk om det.

Nokre «går gradene». Dei passar ikkje, men  tradisjonen og kulturen er slik i den organisasjonen.

…………………….

Så tilbake til Aura Consulting.

Eg gløymer aldri første gongen eg spurde eit leiarteam dei to spørsmåla.

Dei fekk det som oppgåve til neste økt.

På den økta opplevde vi det vi i etterkant kalla eit mirakel.

Den første som snakka reiste seg! Stod opp!

Kvifor?

Jau, fordi dette vart så stort. Det vart så viktig.

Kva meir?

Alle i den gruppa hadde allereie som born bestemt seg!

Enno meir?

Tårer i auger.

Dette vart sterkt. Dette vart tøft. Dette vart ein milepæl.

Det SKAL kjennast å vere leiar.

Eg trur dei beste leiarane har litt Ibsen i seg.

Og det eg ikkje berre trur,men veit; er at desse to spørsmåla må du halde fram å spørre deg sjølv.

 

Om du skal vere ein leiar folk vil ha.

Og som du kan leve som.